Kommentar til Stephen Hawkings 'geniskole'

Vi har alle store spørsmål: 'Hvordan kom jeg hit?' 'Hvor kommer vi fra?' Underforstått det rent fysiske ved oss. Noe annet forholder vel ikke Hawking seg til. Det er et begrensende utgangspunkt i seg selv. Når han da gir seg ut for å benytte vitenskap for å besvare slike grunnleggende, eksistensielle spørsmål -der en må være åpen for en åndelig virkelighet utenom naturen, ja så blir det scientisme. Det innebærer at vitenskapen kan forholde seg til alt som finnes. Men det synet kan ikke bevises, det bunner i tro, og ender dermed opp i en selvmotsigelse: Jeg benytter vitenskap for å begrunne alt som finnes, selv om ikke vitenskapen selv gir seg ut for å uttale seg om alt som finnes. I så fall blir det ikke bare den vitenskapelige metoden som er naturalistisk, men også den underliggende filosofien.

Han sier: 'Jeg tror alle kan løse store spørsmål for dem selv.' Underforstått om de får det naturalistiske grunnlaget som han selv formidler i serien. En skal løse de største spørsmål ved det menneskelige sinn. Men ut fra hvilket grunnsyn kan det menneskelige sinn settes som objektiv bedømmer av virkeligheten. Kan molekyler som virrer fram og tilbake, gi noen sikre konklusjoner. Problemet for Hawking, som for ateister for øvrig, er at de trenger den kristne virkelighetsforståelsen for å kunne støtte seg til fornuften som en objektiv kilde. Et ord også om pedagogikken som benyttes: aktiverings og involverings-pedagogikk er nyttige og engasjerende. Men mens deltakerne synes å tro at de resonerer og gjør slutninger på fritt grunnlag, står en 'Master Mind' (Hawking) bakom dem og 'trekker i trådene'. Der deltakerne synes å tro at de gjør egne oppdagelser om virkeligheten, så blir de i virkeligheten ledet inn i en trakt, mye smalere enn rom/tid-dimensjonen vi lever i, og det springende problem er overføringsverdien fra de fysiske lekene de underholder seg og oss(?) med, til evige, objektive sannheter, som naturalisme som sådan har store vansker med å begrunne.

Bilde 1. Generelt prinsipp

F.eks. i eksperimentet med kjede/kaskade-reaksjoner, at ting følger etter hverandre i en fysisk bundet rekkefølge, illustrerer ikke på noen måte det som skjer i virkeligheten. I eksperimentene var resultatet tilrettelagt i utgangspunktet, selv om flere fulgte etter hverandre, så var det eks. på determinisme -der det ikke finnes reelle valgmuligheter. Slik er det ikke i cellefabrikken inni oss og alle levende vesener. Styringen der finner mer sted i form av valgsituasjoner, nivå-innstillinger, optimalisering, feedback e.t.c. -som innebærer en best mulig fininnstilling av livets prosesser. Og 'målområdet' overlevelse er snevert, bommer man så er man ute for godt. For at valg skal utføres rasjonelt kreves rasjonalitet, det kan ikke materie besitte. Det burde imidlertid evolusjons-biologen som henviste til Urey-Miller forsøket besitte. Imidlertid omgikk han behendig at jordatmosfæren i forsøket var meget annerledes den som fantes i virkeligheten. Et eks. på 'zombie-science', resultater som er funnet ugyldige (døde og maktesløse) trekkes fram igjen og igjen -jamvel mot bedre vitende. Tidligere hadde en hypoteser om dette, som forutsatte en atmosfære nærmest fri for oksygen. Nyere undersøkelser viser at det er tegn på at det i tillegg til metan, ammoniakk og hydrogen, var 'betydelige mengder av fritt oksygen'. Da falt bunnen ut for noen teorier om livets selv-oppståelse.

I utfordring nr. to, var utgangspunktet å finne ut 'hva vi er'. Med to typer 'klosser', gule og blå, så kan resultatet vanskelig bli annet enn det som vel var tiltenkt, en maskin -selv om Hawking kaller den 'fantastisk'. Har han eks. på at fantastiske maskiner produserer seg selv? Så er det relevansen: I forsøket med å bygge med magnetiske klosser er det klossenes eksteriør og design, samt ulik magnetisk ladning, som er det som muliggjør byggverk. I forhold til gasser og væsker, samt hydrokarbonforbindelser, så er det greit nok at noen molekyler har kjemiske affiniteter i forhold til andre. I forhold til f.eks. DNA-sekvensen er det ikke påvist fysisk/kjemiske affiniteter, i dannelse av livets koder. Det ville uvegerlig gitt repeterende sekvenser, muligens komplekse, men like fullt 'same procedure as always'. I livets ufattelige virkelighet påpekes hvor utrolig variert og ufattelig komplisert, kanskje for å komme tvilere i møte? For å få relevans til eksperimentet, forutsettes her at det var snakk om proteiner/substrater, der spesifikk passform er en forutsetning for oppbygning av komplekser. Og da er det mye mer komplekse utforminger enn det eksperimentet viser. I tillegg er det mange, ikke bare noen få 'ulikt ladede punkter' som knytter molekyler sammen.

Bilde 2. Det er grunnlaget som er todelt

For å illustrere det som skulle skje ved livets opprinnelse, introduseres en maskin som skal gi 'magnetismen litt energi'. Det som skal skje, skal liksom representere selvorganisasjon, at molekyler med affinitet i forhold til hverandre, søker sammen. Så var påstanden: "Når energi tilføres, kan magnetene danne komplekse strukturer helt på egen hånd." Dette virket motiverende: "Se der er nesten en ball allerede." Hva er å si om dette? Først til relevansen: hva er det ment å symbolisere? Muligens utslipp av høyenergi gass/væske fra underjordiske krypter. En stor del av de nødvendige reaksjonene i opprinnelsen og opprettholdelsen av livet, beveger seg oppover mot mer fri energi. Selv om de går motsatt vei, går de ofte for sakte til å være nyttige. Naturen ville ha måttet reversere de fleste av sine naturlige tendenser i et hvilket som helst scenario for lengre tidsperioder. Forskere har aldri observert noen slik begivenhet noensinne i universets historie.

Det er dramatiske forskjeller mellom de to typene: selvorganiserende og funksjonell orden:
1. Selvorganiserings prosesser skaper orden på makroskopisk (synlig) nivå, men de genererer uorden (entropi) på mikroskopisk nivå. I motsetning til dette krever livet at uorden på celle-størrelse format skal reduseres.
2. Selvorganiserings-orden er dynamisk - materialet er i bevegelse og mønstrene endres over tid. Den cellulære orden er statisk - molekyler er i faste konfigurasjoner, slik som sekvensen av nukleotider i DNA eller strukturen til cellulære maskiner. Selv om det ikke er fysiske/kjemiske bindinger i DNA-sekvenser, i så måte.
3. Selvorganiserende orden er drevet av naturlige lover. Ordenen i celler representerer spesifiserte komplekse-molekyler som påtar seg svært usannsynlige ordninger, som ikke er produkt av naturlige prosesser, men i stedet er arrangert for å oppnå funksjonelle mål.

Bilde 3. Tornado kan få ting til å 'organisere seg' -i traktform

Når en skriver dette, blir en samtidig oppmerksom på konstruktøren av slike mesterlig sammensatte 'byggverk/ maskiner'. Da er det ikke lenger snakk om to typer av objekter, selv om det å velge ut molekyler bare fra to like, nesten er 'over evne' for blinde, tilfeldige prosesser. Særlig når det skal skje for flere hundre objekter, og de to typene forekommer i like store volumer. Konstruktørene syntes å overse sin rolle i konstruksjonen. Om DNA blir det bare tatt for gitt at det kan 'kopiere seg selv og videreføre informasjonen' (i form av kodende sekvenser). At de virkelig kan dette blir ikke fokusert, selv om mennesker til nå ikke har klart å lage selv-replikerende maskiner, eller at det noensinne er dokumentert at naturlige årsaker kan komme opp med kompleks, spesifisert informasjon. I teorien er det mulig, men det er mye som er mulig uten at det er realistisk innen for vår verden. Det krever stor tro, mindre tro trengs for å hevde at noen faktisk har konstruert alle de fantastiske maskiner og sammenføyninger vi nå kan observere.

I eksperimentet med såkalt selvorganiserende sammensetninger, sies som forutsetning slik at 'alle livsformer reproduserer seg selv' og 'DNA-replikasjon er nøkkelen til utviklingen av alt liv på jorden', uten å gå inn på den avanserte algoritmen/oppskriften som driver proteinsyntesen. Bare tanken på at en slik skulle bli til ved prøving og feiling, er nok til stoppe livet. Videre fungerer DNA-replikasjon helt fint, i en fantastisk hastighet, med selreparerende og selv-replikerende molekyler, som fungerer hele sin levetid uten annet vedlikehold enn tilførsel av energi, via fantastiske ATP-motorer, som i seg selv bære alle kjennetegn på å være designet/konstruert. At kopieringsfeil skal utgjøre 'nøkkelen til utviklingen av alt liv på jorden', er en temmelig drøy påstand om en tenker etter. Det er likevel forhold som ikke kan bevises stringent, men det har heller aldri vært dokumentert at tilnærmelsesvis slike prosesser som en ser i protein-syntesen og ATP-dannelsen er dannet via naturlige årsaker. De skal i det minste ha honnør for at de viste prosessen, men nå begynner den vel å bli kjent -og en trengte å pakke den inn i masse bomull -i form av bortforklaringer.

'Svaret er evolusjon!' Om en har det som utgangspunkt, spiller det nesten ingen rolle hva spørsmålet er, i dette tilfellet: 'Hvordan kom dette maskineriet i stand?' Om Hawking hadde holdt seg til sitt fagområde, fysikken, ville sammenhengen vært malplassert. Hvilket fysisk maskineri, stort eller lite, kan dannes ved evolusjon? At maskiner forbedres skjer stadig, men foreløpig skjer det via intelligente konstruktører/ingeniører. Om roboter i framtiden får evne til å reparere seg selv, så skjer det jo via forhåndsprogrammerte rutiner -forutsett av programmerere. Men man skal jo følge det 'politisk korrekte', selv om det starter å 'knirke i sammenkoblingene'. Synd at Hawking selv går ut i fantasier, ikke etterprøvbare-hypoteser i fysikken, knyttet til multivers, streng-teori -lenke. Men makro-evolusjon er jo heller ikke etterprøvbart, annet enn at en kan motbevise påstander om at en-dimensjonale DNA-sekvenser styrer alt som skjer i embryo-utvikling. Her ligger det lag på lag i hierarkiske nivåer av styringsprogrammer som slår gener av og på til bestemte tider og forutsetninger. Om en så bildene uten tekst eller den mekaniske stemmen noen forveksler med Hawkings, så ville nok ikke første tanke vært at alt det fantastiske hadde blitt til ved ikke-styrte naturprosesser. Men det er målet deltakerne og tilskuerne til serien rettes inn mot.

Bilde 4A. Feedback  i forhold til ønsket måloppnåelse              Bilde 4B. Feedback ved hindring, stimulering og forgrening

F.eks. når deltagerne skyter med ulike objekt-gjenstander mot et mål, så vet Hawking utmerket godt at det er objektenes aerodynamiske utforming som avgjør hvorvidt de kommer i nærheten av målet, eller ikke. Et annet interessant poeng er at det opereres med et 'mål' og overføringsverdien av det. Er det 'å overleve' som er målet? I så fall blir vel slutningen at de som kommer nærmest å overleve, overlever. Selv om det skjer ved seleksjon, basert på en vurdering av måloppnåelse, så tilfører det ikke som sådan noe nytt. Det bare tar vare på 'det beste' av det som er. Deltakernes små variasjoner i utførelse av de best egnede utforminger, skulle jo illustrere naturlige variasjoner, også i form av mutasjoner etc. Dersom målskiven representerte overlevelse, var det litt rar bildebruk at de bare nesten traff den. En 'nesten overlevelse' gagner ikke så mange. Men det var en digresjon, målskiven kunne enkelt vært utvidet, slik at området for overlevelse ble større. Det som blir tankespranget er som sagt overføringsverdien: 'hva har blinkskyting med evolusjon å gjøre'? Der det verken er noe mål som sådan, eller intelligente aktører -og objektene som utforskes er levende, med celler i stand til å reparere, formere og evt. gi opp seg selv til fordel for helheten, i stedet for døde ting som skytes avgårde.

Oppsummering: noen hovedpunkter, med henvisning til alternativer:

Hawking fortsettter sin historie om at 'ting skaper seg selv', men X kan ikke skape X,
og 'vi består av maskiner som reagerer i kjede med hverandre', som ingen liker og heller ikke utgjør noen fyldestgjørende forklaring -her.
Men evolusjon blir bare forutsatt, uten å kunne forklare den komplekse virkeligheten omkring oss, som synes laget med et formål -her.

Bl.a. kan ikke fysisk affinitet mellom delene alene forklare deres sammensetning, her.
Her foregår langt mer enn hva éndimenasjonal DNA kan gjøre rede for, i form av kompleks cellestruktur og selektive filtre i ionekanalene -her.

Bilde 5. Epigenomet overstyrer genomet

Mer 'zombie-science'-her.

Konklusjon: Stephen Hawkings er enveis propaganda, betalt via statlige lisenspenger.

Kommentert av Asbjørn E. Lund